Sting i gammel form...

Sting fråtset i hitlåter fra hele karrieren da han innledet Europa-turneen i Bergen.

Sting valgte å servere mye gammelt fra sin låtkatalog, inkludert mange av de gamle klassikerne fra tiden i The Police.

63-åringen fra Tyneside i Nord-England slo gjennom med gruppen The Police på slutten av 1970-tallet. Da hadde Gordon Sumner livnært seg som lærer og spilt kontrabass på fritiden i jazzband.

På plenen på Bergenhus, foran drøye 6000, viste han at han verken hadde glemt gamle Police-låter eller å spille bass med jazz-feeling.

Etter åpningen med "If I Ever Lose My Faith In You", kom Police-hitene tett som hagl: "Every Little Thing She Does Is Magic", "So Lonely", "When The World Is Running Down", "Driven To Tears", "Walking On The Moon" og "Message In A Bottle".

Det var bare Andy Summers og Stewart Copeland som manglet. Ellers hadde dette vært en Police-konsert.

Men tøft låt det også med Dominic Millers gitar, David Sancious bak tangentene, Peter Tickell på fiolin og Vinnie Colaiuta bak trommene.

Inn i mellom Police-kavalkaden den første timen fant han plass til den nydelige "Fields Of Gold", som Paul McCartney har kåret til sin favorittlåt. Fra solokarrieren kom også "Englishman in New York", "Why Should I Cry For You", "Shape Of My Heart","Seven Days", "Heavy Cloud No Rain", samt Paul Simon-hyllesten "America".

De to har nemlig turnert sammen det siste året, der de også har tolket hverandre sine låter.

Selv om konserten i Bergen i stor grad var en "walk down memory lane" for Sting, låt det friskt og flott hele veien.

Han har i intervjuer fortalt at han i mange år hadde skrivesperre før han endelig fikk skrevet sangene til sin siste plate, "The Last Ship", som også er blitt et teaterstykke som har vært vist i Chicago og New York.

Men med en sangkatalog som det Sting kan vise til, er det nok å ta av. Noe han til fulle fikk vist i Bergen.

Med sitt brede engasjement og meninger om mangt og mye, har han stilt seg lagelig til for hogg hos dem som mener at en musiker bør holde seg til det han kan. Og ikke profilere seg på annet vis. Dem om det.

Som låtskriver, bassist, gitarist og vokalist står han for kvalitet. Det har han gjort i snart 40 år. Bare sangkatalogen til The Police, der han laget det meste og det beste, er nok til å sikre ham en plass i rockehistorien.

I tillegg til de nevnte gamle godlåtene, banket han til med en sugende "Roxanne", med Bill Withers' "Ain't No Sunshine" som innlagt bonus, og en inderlig versjon av "Wrapped Around Your Finger".

Selvsagt ble han klappet inn igjen til en eksotisk ørkenversjon av "Desert Rose", fulgt av Police-låtene "King Of Pain" og "Every Breath You Take".

Sting valgte å droppe de personlige sangene fra sin siste plate, "The Last Ship", som i stor grad skal ha bygget på hans oppvekst ved skipsverftene og havnene i Nord-England. Med sine ofte stillfarne arrangementer passet de ikke inn i kavalkaden med klassikere.

For å virkelig understreke det, avsluttet han med den hardtslående åpningslåten "Next To You" fra Police-debuten "Outlandos Amour" i 1978. I en enda villere utgave.

Men publikum ville ha mer og ble sendt fornøyde hjem med den rolige "Fragile", der Sting tillot seg å rote litt i åpningen.

Han er tilgitt, både for det lille feilgrepet og for at han denne gang valgte å gå på gamle stier.

(c) Bergensavisen by Per Randers Haukass